Aktuelt

Det er Universitetet i Bergen som har gjennomført studien. Spørreundersøkelsen blant våre ledere og ansatte ble gjennomført i fjor sommer da få faktiske endringer hadde materialisert seg. Politiet ønsker kunnskap om ansattes oppfatninger underveis i den store omstillingsprosessen vi er i gang med. Derfor har Politidirektoratet støttet opp om studien.

Forstår skepsisen
Generelt sett viser resultatene av studien at et mindretall sommeren 2016 tror reformen vil føre til bedringer på eget arbeidssted. Enda færre tror reformen vil ha klar positiv virkning på politiets kriminalitetsbekjempelse og forebygging, dialogen mellom Politidirektoratet og underliggende organer, og politiets synlighet og tilgjengelighet.

- Det er ikke overraskende med slike resultater på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført. I fjor sommer gikk nærpolitireformen fra en fase med planlegging i Politidirektoratet av strukturelle endringer til gjennomføring i politidistriktene. Endringsarbeidet var ikke kommet ordentlig i gang i distriktene og våre medarbeidere satt med flere spørsmål enn svar, sier Håkon Skulstad, prosjektleder for Prosjekt nye politidistrikter (PNP) i Politidirektoratet.

- Slike undersøkelser er viktige fordi de gir oss viktig kunnskap. Vi tar funnene på alvor og vil følge dem opp i reformarbeidet videre. Usikkerhet og skepsis er en helt naturlig reaksjon i alle endringsprosesser. Mange er avventende til de vet mer om hvordan endringene treffer dem selv og eget fagområde. Jeg har stor forståelse for at den enkelte føler usikkerhet knyttet til fremtidig arbeidssituasjon – både egen rolle og arbeidsoppgaver. De fleste vil fortsette å jobbe innen de samme fagområdene som i dag, men gradvis få endrede arbeidsprosesser som skal bidra til å sikre likere og bedre kvalitet på tjenestene vi leverer til befolkningen. De ansatte i politiet er inne i en krevende periode, noe som stiller betydelige krav til god ledelse og medbestemmelse. Slik vil det være en stund fremover, sier Skulstad.

Krevende med stram økonomi
Skulstad trekker frem at det er spesielt krevende med en stram økonomi i en periode med omstilling og endring. Til tross for at politiet gjennom flere år har fått stadig mer ressurser over statsbudsjettet, er det få frihetsgrader lokalt og sentralt. Det betyr at det i enkelte distrikt er lite rom for å kjøpe inn nødvendig utstyr, og enkelte distrikter har i 2016 også måttet holde stillinger ledige heller enn å ansette flere politifolk.

- I en slik situasjon kan det være vanskelig å tro på at reformen skal gi et mer tilstedeværende og moderne politi, med gode digitale samhandlingssystemer for både borgere og medarbeidere. Men det er viktig å huske på at reformen skal etablere et fundament for å få til endringer over tid. Samtidig som politiet tilføres mer ressurser, må vi gradvis ta i bruk ny teknologi som gjør det mulig å endre våre arbeidsprosesser for å utnytte ressursene på en mer effektiv måte enn før. Det jobbes på mange fronter for å gjøre det mulig, sier Skulstad.

Økt satsning på kvaliteten i tjenesten
Reformen er ennå i en tidlig fase, der politiet jobber med å etablere et fundament for utvikling og forbedring. Ny organisering av politidistriktene med ny lokal struktur er et eksempel på et slikt tidlig tiltak. I 2017 forsterkes arbeidet med å endre måten politiet jobber på blant annet gjennom "politiarbeid på stedet" og etablering av felles straffesaksinntak (FSI).

- Det å skape forutsigbarhet og trygghet for medarbeiderne som står i endring er en kontinuerlig prosess og noe vi vektlegger høyt. Det samme gjelder for å skape stadig bedre forståelse for endringsbehov, og målsettinger og tiltak i reformen. Dette arbeidet må vi fortsette og forsterke videre i 2017. Ikke minst gjennom lederne i politidistriktene. Vi tror likevel det tar tid før bildet undersøkelsen tegner opp vil endres vesentlig, sier Håkon Skulstad.

Politiets evne til å levere en bedre polititjeneste vil øke utover i reformen. Gradvis realiseres mulighetene som skapes gjennom endringsarbeidet, og fra 2018 er det ventet at politiet vil høste større gevinster av de tidlige årenes endringsarbeid. Det innebærer at nye måter å jobbe på, og nye arbeidsverktøy, gir større forbedringer i polititjenesten.

Kultur preget av åpenhet og tillit
Å utvikle en kultur preget av åpenhet og tillit er et sentralt mål for nærpolitireformen. Undersøkelsen viser at 78 prosent er enig i at deres nærmeste leder verdsetter åpenhet og samarbeid på tvers.

- Dette er svært gledelig, men vi har fortsatt en stor jobb å gjøre. Undersøkelsen viser også at like mange er enig som uenig i at det er uskrevne regler på egen arbeidsplass som begrenser hva man kan uttale seg om internt. For å sikre innbyggerne best mulige polititjenester er vi helt avhengig av engasjerte medarbeidere som bidrar aktivt i videreutviklingen av politiet. Nye måter å jobbe på og mange nye unge medarbeidere krever nye måter å lede på. Dette skaper spennende muligheter og gjør at politiet arbeider målrettet med ledelse, kultur og holdninger. Denne satsningen vil fortsette frem mot 2020, sier Skulstad.

Politiet har liten tro på effektene av nærpolitireformen (ekstern lenke hos UiB)