Forsiden

Da Politidirektoratet besluttet ny tjenestestedsstruktur 13. januar 2017, startet en periode på 8 uker der berørte kommuner fikk anledning til å klage til Justis- og beredskapsdepartementet. Klageordningen er beskrevet i en egen forskrift - forskrift om klageordning for berørte kommuner

Det kan klages på beslutninger fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner.

51 klager innenfor klageordningen

Politidirektoratet har registrert totalt 72 innkomne klager fra kommuner i 10 ulike politidistrikter. 51 av disse klagene handler om inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter, eller sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontor eller politistasjoner.  Disse klagene er nå under klagebehandling.

- Alle klager får en grundig behandling. Vi ser spesielt etter ny informasjon og nye forhold som kan være med å endre den beslutningen som er tatt. Erfaringen så langt er at vi i all hovedsak er godt kjent med de forholdene som trekkes fram i klagesakene, sier seksjonssjef Hans Bakke i Politidirektoratet.

Kommunene får anledning til å justere klager

21 av de 72 klagene som er mottatt, omhandler temaer som faller utenfor klageforskriftens virkeområde. Hoveddelen av disse 21 klagene handler om tre forhold:

  • Klager på inndeling av geografisk driftsenheter. Dette er gjenstand for lokale forhandlinger i politidistriktet iht. hovedavtalen
  • Klager på plassering av administrasjonssted i politistasjons- og lensmannsdistrikter. Dette er ikke besluttet av direktoratet, og ligger innenfor politimesters styringsrett.
  • Forhold ved innholdet i det enkelte tjenestested, herunder ressursdisponering og konkrete oppgaver. Ressursdisponering og fordeling av oppgaver tilligger politimesterne. Spørsmål om tjenestetilbudet lokalt forutsettes å være en del av den videre og løpende diskusjonen mellom politiet og kommunene.

Kommuner som har sendt klager som ikke oppfyller vilkårene i forskriften, får anledning til å endre sin klage med kort frist. Dersom dette ikke gjøres innen fristen, vil klagen måtte avvises.

Klagebehandlingen

Klagen skal være skriftlig og begrunnet, og den skal angi hvilke endringer i avgjørelsen kommunen ønsker, eller om kommunen ønsker avgjørelsen helt eller delvis opphevet på grunn av forhold ved saksbehandlingen. I tråd med Prop. 61 LS (2014-2015) og Innst. 306 S (2014-2015) vil det være adgang til å klage både på grunnlag av feil i saksbehandlingen og på innholdet i vedtaket. Det vil ved klagebehandlingen kunne legges vekt på øvrige forhold enn ivaretakelse av de prosessuelle minimumskravene, blant annet ivaretakelse av sentrale krav til politiet jfr. Prop 61 LS, kvaliteten i arbeidet som er lagt frem for kommunene i forkant, samt andre forhold som har betydning for helheten i politiets lokale tilgjengelighet. I behandlingen av hver klage innhenter Politidirektoratet synspunkter og informasjon fra det gjeldende politidistriktet og samtlige kommuner i det aktuelle politidistrikt.

Endelig behandling i Justis- og beredskapsdepartementet

Opprettholder Politidirektoratet sin avgjørelse, skal direktoratet i følge forskriften sende klagen videre til Justis- og beredskapsdepartementet sammen med direktoratets merknader. Klagen skal oversendes departementet innen tre uker etter at klagen ble mottatt. Så langt er 12 klagesaker behandlet ferdig i direktoratet, og sendt videre til departementet (pr 15. mars). Samtlige klagesaker skal være oversendt senest innen 1. april 2017. Departementet kan treffe ny avgjørelse eller oppheve direktoratets avgjørelse helt eller delvis og sende saken tilbake til direktoratet til ny behandling. Departementets avgjørelse kan i følge forskriften ikke påklages.