Dersom hjemlandet er villig til å yte tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier for den mistenkte, og er i stand til å oppfylle dem, vil Kripos forsøke å utlevere den mistenkte til hjemlandet.

Gitt dagens situasjon hvor også norske borgere eller andre herboende reiser utenlands for å delta aktivt i væpnede konflikter, kan krigsforbrytelser også begås av nordmenn. Også internasjonale samarbeidspartnere kan be oss om å etterforske saker som ellers ikke har noen tilknytning til Norge, eller begjærer mistenkte krigsforbrytere utlevert til sine hjemland for iretteføring der.

Internasjonale forbrytelser

Krigsforbrytelser, folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, terrorhandlinger og visse andre handlinger, for eksempel tortur, er "internasjonale forbrytelser". Det vil si at de angår det internasjonale samfunnet på en slik måte at det etter folkeretten ikke anses som en krenkelse av andre staters suverenitet å straffeforfølge dem, selv om de er begått av utlending i utlandet.

Nasjonal enhet

Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIF) ved består av polititjenestepersoner, jurister, statsvitere og administrativt ansatte som innhenter, bearbeider og anvender relevant informasjon om internasjonale forbrytelser som kan medføre straffeforfølgning i Norge eller utlevering til andre land eller internasjonale domstoler. Enheten er den eneste i Norge med myndighet til å etterforske krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten som er begått i utlandet av personer som
befinner seg i Norge. Enheten kan også pålegges å etterforske andre alvorlige forbrytelser begått av en utlending i utlandet dersom vedkommende befinner seg i Norge.

Kompliserte saker

Etterforskning av slike saker er komplisert og tidkrevende. Den påståtte forbrytelsen har som regel funnet sted for flere år siden, eller i land som fortsatt er utilgjengelige på grunn av pågående væpnede konflikter. Åstedet vil ofte være gammelt eller ødelagt, og det kan være vanskelig å finne vitner. Kripos er i tillegg avhengig av å ha et godt samarbeid med myndighetene i land som skiller seg fra Norge både kulturelt og juridisk.

Internasjonalt samarbeid og forpliktelser

En effektiv bekjempelse av internasjonale forbrytelser innebærer at enheten legger stor vekt på å delta aktivt i internasjonalt samarbeid. Internasjonale samarbeidspartnere kan be oss om å etterforske saker som ikke har noen tilknytning til Norge. I tillegg kan utenlandske myndigheter be om å få utlevert egne statsborgere som befinner seg i Norge, og som mistenkes for å ha begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord. Norge er pålagt å straffe bestemte handlinger gjennom en rekke ulike avtaler.

  • Det er vedtatt konvensjoner om bekjempelse av folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, tortur og annen grusom eller nedverdigende behandling.
  • Genèvekonvensjonen har bestemmelser om såkalte alvorlige eller grove brudd, som medfører plikt til enten selv å reise tiltale eller å utlevere overtrederen til et annet land som har grunnlag for å tiltale vedkommende.
  • I forbindelse med opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen har Norge tilsvarende forpliktet seg til, på visse vilkår, å straffe eller overlevere personer til domstolen samt andre oppgaver som ettersøkning, bevisopptak, avhør, utlevering av dokumenter, undersøkelse av åsted, ransaking og beslag.