Aktuelt

Bemanningsvekst, sikring av IKT-infrastruktur, arbeid med nærpolitireformen og digitalisering av straffesakskjeden er blant områdene som får ekstra bevilgninger i det foreslåtte budsjettet.

I 2017 skal politiet opprettholde en tilfredsstillende polititjeneste innenfor sine prioriterte områder, samtidig som man skal styrke resultatoppnåelse innenfor enkeltområder. Nærpolitireformen skal gjennomføres, og man skal sikre effektiv og god håndtering av migrasjon og asyl-utfordringer. I tillegg skal politiet også starte arbeidet med å hente inn etatens økonomiske etterslep.

300 millioner til politidistriktene

Politi- og lensmannsetaten har i mange år hatt et betydelig etterslep på investeringer og materiell.

I statsbudsjettet foreslår derfor regjeringen å øke bevilgningen av frie midler til politiet med om lag 300 millioner kroner. Pengene gir økt kapasitet for å håndtere en utfordrende driftssituasjon i politidistriktene.

- Dette er en viktig satsning som vil bidra godt med å ta inn det etterslepet som etaten har, kommenterer Humlegård. Med denne ekstrabevilgningen legges det til rette for å bidra til å redusere etterslep og ubalanser i etaten både når det gjelder politibemanning og midler til driften. Dette er viktig for at vi skal kunne levere gode publikumstjenester i parallell med gjennomføring av nærpolitireformen.

Mer politi

Regjeringen foreslår å bevilge 166 millioner kroner til 350 nye stillinger i 2017. Disse skal besettes fra sommeren av og er primært rettet mot nyutdannede fra Politihøgskolen.

-Det er nødvendig at vi fortsatt prioriterer å styrke politiet med nye medarbeidere, slik at vi ikke bare opprettholder, men også øker kvaliteten innenfor noen av våre prioriterte områder, sier Humlegård.

Arbeid med nærpolitireformen

Det er videre foreslått å bruke 160 millioner kroner til gjennomføringen av nærpolitireformen. 20 av disse millionene er nye midler som i all hovedsak skal gå til arbeidet med opprettelse av det nye lønn- og regnskapssenteret.

-Det er positivt at vi får ressurser til arbeidet med nærpolitireformen. Vi er inne i en viktig periode for etaten, og det er viktig at vi får midler til nødvendige investeringer for å sikre at gjennomføringen blir vellykket, kommenterer Humlegård.

IKT

Totalt foreslås det at politiet skal bruke 140 millioner kroner på IKT og IKT-modernisering neste år. Av disse er 40 millioner nye midler. De skal brukes på å sikre IKT-infrastruktur i politiet.

-Vi ser at IKT-situasjonen utfordrer oss fremdeles, og det er fortsatt avgjørende at politiet får friske midler til IKT-investeringer. Tildelingen som foreslås er derfor viktig og nødvendig, sier Humlegård.

ID-avklaring og digitalisering

En ekstrabevilgning på 64 millioner kroner skal sikre økt kontroll av identitetsarbeid og misbruk av ID. I tillegg foreslås det å bruke 26,7 millioner kroner på utstyr i forbindelse med personkontroll ved inn- og utreise på flyplasser.Det foreslås også å øke bevilgningen til uttransporter med 105 millioner kroner.

Regjeringen foreslår videre å bruke 26 millioner kroner på å tilrettelegge for digital kommunikasjon mellom domstolene, politi, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen.

Krav til besparelser

Det legges opp til at politi- og lensmannsetaten skal spare inn 75,4 millioner på avbyråkratisering- og effektiviseringsreform. Ytterligere 40 millioner skal spares inn gjennom bedre anskaffelsesavtaler og prosesser. Over 21 millioner skal spares inn ved å ta i bruk digital post. 

-2017 ser lysere ut, mye takket være de nye 300 millionene i frie midler. Det er gledelig og viktig i den store reformen vi når står midt i. Samtidig ser vi at kombinasjonen av etterslepet på investeringssiden og krav til effektivisering, i tillegg til en stor andel øremerkede midler krever klare prioriteringer også i 2017, avslutter Humlegård.

Politidirektoratet vil nå gå mer detaljert inn i budsjettet.